Hva kan du selv gjøre

Sperr dine ID-dokumenter og anmeld til politiet

  • Det er viktig både i tilfelle tyveri, tap og ved mistanke om kopiering, at du raskt sperrer de relevante identifikasjonsdokumentene.
  • Anmeld alltid til politiet så snart som mulig om ID-dokumentene dine er stjålet eller du mistenker at du er offer for identitetstyveri. For å anmelde ID-tyveri må du møte opp hos politiet. Ta med dokumentasjon som kan legges ved saken. Det er vanligvis følgende dokumenter som blir misbrukt.

De mest vanlige ID-dokumenter og hva du selv kan gjøre

1. Pass og førerkort

Kan misbrukes for:

  • Innsamling og endring av din data hos offentlige myndigheter
  • Overtakelse av identitet
  • Bestille varer eller tjenester på kreditt.

Dette kan du gjøre:

  • Meld tapet av førerkortet til Statens vegvesen her
  • Hvis du har mistet eller fått frastjålet passet, nasjonalt ID-kort, førerkortet eller mistenker at de er kopiert må du melde fra til politiet så snart som mulig. Du må møte opp personlig. Du kan ikke melde det tapt på telefon eller e-post. Du kan møte opp på alle politistasjoner eller lensmannskontorer. Du trenger ikke bestille time før du møter opp for å melde passet eller ID-kortet tapt.

2. Elektronisk ID

Hvis du vet, eller mistenker, at noen misbruker elektroniske ID for identitetstyveri, skal du umiddelbart sperre passordet ditt og bestille et nytt.

  • Sperr passord
    Hvis du ikke har muligheten til å endre passordet ditt på nettet, kan du kontakte din leverandør for elektronisk ID f.eks. MinID, BankID, Buypass, Commfides og BankID på mobil
  • Kjenner noen andre e-ID-passordet ditt?
    Hvis noen andre kjenner til passordet ditt og har tilgang til din elektroniske ID, kan identiteten din bli misbrukt. Elektronisk-ID er strengt personlig, og du skal ikke oppgi passordet ditt til andre - verken samboer, foreldre eller barn. Du bør derfor endre passordet ditt hvis noen andre enn deg selv vet det.

3. Bankkort (kredittkort, bensinkort e.l.)

Om du har mistet et bankkort eller mistenker at det har blitt kopiert, vær rask med å ta kontakt med Bankenes Meldingstjeneste for å få sperret kort og kontoer. Det kan også være lurt å legge inn kredittsperrer hos kredittopplysningsselskapene - vanligvis via et spesielt sperrenummer. I noen banker er det mulig å registrere andre kort f.eks. bensinkort og debetkort fra andre finansinstitusjoner, slik at du kan blokkere flere kort samtidig via samme telefonnummer. Hør med banken din om mulighetene og ha alltid kortets sperrenummer lett tilgjengelig.

Dette kan du gjøre:

  • Du kan sperre kortet ditt ved å kontakte Bankenes Meldingstjeneste på telefon 800 30 250 / fra utlandet +47 22 21 40 55.

4. Medlemskort

Kan misbrukes for:

  • Medlemskort, fra f.eks. treningssenter eller lignende, kan sjelden føre til identitetstyveri, men hvis du har mistet et medlemskort eller mistenker at det er kopiert bør du for sikkerhets skyld sperre det og få et nytt.

Dette kan du gjøre:

  • Kontakt den aktuelle foreningen eller klubben som har utstedt kortet å få det sperret og få et nytt kort utstedt.

Proaktive handlinger du kan velge å gjøre

  • Sperr mot kredittvurdering
    Dersom personnummeret ditt har kommet i feil hender, kan det ikke endres. Det betyr i praksis at en svindler som tar utgangspunkt i ditt fødselsnummer kan fortsette å misbruke dette gjentatte ganger, for all fremtid. Du må alltid være beredt på at det kan komme nye misbrukstilfeller. Dersom personnummeret ditt er på avveie er det dessverre lite å gjøre.
    Du kan derimot kontakte kredittvurderingsselskapene og be om sperring av personnummeret ditt for kredittvurdering. Det betyr samtidig at du selv må åpne nummeret igjen hver gang du skal søke om tjenester som mobilabonnement, lån eller en annen tjeneste som krever en kredittvurdering.

  • Få bedre kontroll over dine personlige opplysninger
    Personvernsforordningen gjør det enklere å ta kontroll over dine personlige opplysninger på nettet.
    Du kan for eksempel be bedrifter og myndigheter om å oppgi informasjonen de har om deg.

    Dersom virksomheten har samlet inn og bruker opplysninger om deg, har du rett til å stille en del spørsmål:
    • Hva er formålet med at samle og bruke dine opplysninger?
    • Hvilke opplysninger om deg har virksomheten lagret?
    • Har eller vil virksomheten utlevere opplysningene, og hvem er i så fall mottakerne? Dersom mottakerne er utenfor EØS eller en internasjonal organisasjon, hvilke garantier finnes for personvernet?
    • Hvor lenge lagrer virksomheten opplysningene? Eller dersom det ikke er mulig å komme med en endelig lagringstid, hva er det som avgjør hvor lenge opplysningene vil lagres?
    • I hvilken grad har du rett til retting, sletting, avgrensning eller til å protestere mot behandlingen?
    • Hvor har virksomheten hentet opplysningene fra?
    • Tar virksomheten automatiserte individuelle avgjørelser?Og i så fall, hvilken logikk ligger bak, og hvilke følger kan det ha for deg

Dessuten kan du be om å få en kopi av alle opplysningene dine – også elektroniske spor, metadata og hvilke personprofiler du er tildelt. Dersom henvendelsen sendes elektronisk, skal kopien også være elektronisk og i et vanlig filformat. Virksomheten skal gi deg innsyn uten ugrunnet opphold og normalt senest innen en måned.

Innsynsskjema
Datatilsynet har laget et skjema som du kan bruke når du ønsker informasjon om eller innsyn i personopplysninger en virksomhet har om deg. Skjemaet er ment brukt når du ber om innsyn etter personopplysningsloven, og kan brukes enten du vil vite mer om opplysninger lagret om deg selv, om barna dine, eller noen du handler på vegne av. Du finner skjemaet her.